Beredskaps- og helseindustrikonferansen 2025: Samarbeid og styrket beredskap i urolige tider

Konferansen var fullsatt med nær 200 deltakere da Beredskaps- og helseindustrikonferansen 2025 samlet ledere fra forsvar, industri, helsevesen og politikk for å diskutere hvordan Norge kan styrke sin totale beredskap. I en tid preget av usikkerhet, pandemierfaringer og geopolitiske spenninger, var budskapet fra både forsvarssjef Eirik Kristoffersen, arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og flere andre tydelig: Norge må styrke samarbeidet mellom offentlig sektor, forsvar og industri for å sikre både nasjonal sikkerhet og helseberedskap.

- Sjeldent har det vært viktigere å samarbeide, bygge videre på tilliten og finne løsninger i fellesskap. Vi er mange som har et ansvar i arbeidet for å styrke beredskapen, sa statsråd Brenna da hun åpnet konferansen.

Hun pekte på fire hovedgrep for en bedre totalberedskap:

1. En modell for helseberedskap
2. Økt omstillingsevne
3. Styrket tverrsektorielt samarbeid
4. Økt internasjonalt samarbeid
   

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen: "Det er hele Norge som forsvarer Norge"

Forsvarssjefen understreket at beredskap ikke kun er en oppgave for Forsvaret, men en nasjonal dugnad der industrien må spille en sentral rolle.

- Det er ikke Forsvaret alene som skal forsvare Norge. Det er hele Norge som skal forsvare Norge. Vi må alle bidra til trygghet i urolige tider, sa Kristoffersen.

Det var spesielt to ting som forsvarssjef Kristoffersen viser til som sentrale lærdommer etter invasjonen av Ukraina. Det første er at de skulle ha endret seg tidligere og bygget opp beredskapen tidligere og det andre er at man trenger et tett samarbeid med industrien for å finne løsninger. Dette vil være viktig i morgen dagens forsvar.

Kristoffersen understreket at neste krise sannsynligvis vil bli annerledes den forrige, og at vi må bruke erfaringene fra pandemien til å bli enda bedre forberedt.

Lokal beredskap: «Ikke bli skremt, men våkne!»

Statsforvalter Else May Botten påpekte at de er viktig for at man forstår den tid man lever i:

- Og forstå den tiden du leder i. Ikke bli skremt, men våkne.

Kristoffersen påpekte også hvor viktig lokal beredskap er for en robust nasjonal beredskap:

- Den lokale beredskapen er helt avgjørende. Uten den har vi et vaklevorent beredskapssystem.

Flere kommunale representanter, blant dem Hans Erik Gaare fra Norsk Senter for Beredskap og Helseindustri (NOBHI), la vekt på at det er tre kritiske utfordringer som må løses; økt ressurssetting fra sentralt hold, bedre samarbeid og kompetanseheving, og oppbygging av regionale lagre.

Ordfører i Elverum, Lillian Skjærvik, er enig med Gaare og uttrykte bekymring for manglende finansiering:

- Vi jobber bra med beredskap, men vi mangler midler til å ha en koordinator med beredskap som hovedoppgave. Her trenger vi hjelp fra sentralt hold.

Cecilie Daae, tidligere direktør i DSB og medlem av totalberedskapskommisjonen, var opptatt av at vi må ta alvoret innover oss. Hun påpekte at pandemien og den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til en rask oppvåkning, men uttrykte samtidig bekymring for kommuneøkonomien:

- Jeg er veldig imponert over kommunene, men jeg er bekymret for hvordan kommunene skal kunne prioritere beredskap, altså midler til noe vi håper ikke skal, til fordel for skole, barnehage og eldreomsorg. Derfor må vi se på samarbeid på tvers av kommuner, samt på regionalt og nasjonalt nivå.

Statssekretær Kristine Kallset: Bevisstgjøring er avgjørende

Statssekretær i Justisdepartementet, Kristine Kallset, understreket at bevisstgjøring rundt problemstillingene er et sentralt poeng, og at Beredskaps- og helseindustrikonferansen spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

-Den jobben og det samarbeidet som Norsk Senter for Beredskap og Helseindustri legger opp til, blir viktig fremover, uttrykte Kallset.

Legemiddelberedskap – en kritisk del av totalberedskapen

Leif Rune Skymoen fra Legemiddelindustrien (LMI) og flere representanter fra helseindustrien tok opp viktigheten av å sikre tilgang til medisiner og medisinsk utstyr, særlig i en krisesituasjon.

- For å sikre bedre legemiddelberedskap og øke norsk produksjon, må vi utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre. Andre land gjør det, og det fungerer, sa Skymoen.

Hvordan lykkes med helseindustri?

En av konferansens panelsamtaler handlet om hvordan Norge kan lykkes med å bygge en sterk helseindustri. Blant deltakerne var Harald Solberg (Norsk Industri) og Frode Alfheim (Forbundsleder i Industri Energi).

- Norge gir lite støtte til næringslivet sammenlignet med for eksempel USA. Offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy som må brukes mer aktivt, påpekte Solberg.

Alfheim og Skymoen var tydelige på at helse- og legemiddelindustrien må være et satsingsområde:

- Danmark er gode, vi må henge oss på. Vi må ha en strategisk satsing på helseindustrien, både for eksport og for egen beredskap.

Styreleder i Curida, Ole Dahlberg, var klar på at bedre infrastruktur, økt kompetanse og mer kapital er avgjørende:

- Vi trenger kommersialisering og skalering. Det tar tid å bygge infrastruktur, så vi må starte nå.

Veien videre – samarbeid og handling

Prosjektleder i NOHBI Sylvia Brustad oppsummerte konferansen med dagens viktigste budskap:

- Urolige tider krever samhold og beredskap i alle ledd. Det sivil-militære samarbeidet er viktig, og industrien er en kritisk del av beredskapen.

Leif Rune Skymoen fra LMI oppsummerte på LinkedIn etter konferansen:

- En sterk norsk helseindustri er beredskap. Norge må satse på helseindustrien på lik linje med forsvarsindustrien, konkluderte han.

Beredskaps- og helseindustrikonferansen 2025 har med andre ord satt en tydelig retning: Beredskap og helse må sees i sammenheng, og samarbeid på tvers av sektorer blir avgjørende for å møte fremtidens utfordringer.